Menneskestemmen er et fascinerende fenomen. Stemmen er dynamisk og fleksibel, vi lærer oss språk og dialekter, tonefall og sosiale koder, samtidig er stemmen noe helt privat og vi kan kjenne igjen en stemme blant tusen. Det er utrolig hvor mye lyd et menneske kan lage. En operasanger kan fylle en hel konsertsal med stemmen sin, overdøve strykere og blåsere. Og all denne herlige lyden har sin opprinnelse i stemmebåndene, kun 16. til 25mm lange.
Etter at stemmebåndene blir satt i bevegelse av luftstrømmen, forsterkes lyden gjennom det som på engelsk kalles ”vocal tract” og lyden forplanter seg gjennom luften mot mottagerens trommehinner. Disse settes i sving og signalene sendes videre tikl hjernen. På denne måten når vi ut til hverandre. Vi kommuniserer gjennom språk og vi kommuniser følelser, tonefalle og musikk.

Jeg har hatt den selsomme glede av å være med på et forskningsprosjekt der jeg fikk en ledning med et lite kamera gjennom nesen, sånn at jeg kunne følge med på en skjerm mens jeg sang.. Det var utrolig fascinerende å se hvor kompleks produksjonen av lyd er. Musklene i hals, stemmebåndene, gane, tunge, alt er et komplekst akustisk system. Som gjør at vi kan snakke sammen, og berøre hverandre gjennom sang., som gjør at vi kan formidle de minste nyanser i en følelse gjennom tonefall, hvordan vi synger en frase, eller lyden av et sukk.

Mange snakker om å ”synge fra kroppen” Noe annet er helt umulig selvsagt, siden det er kroppen vår som lager lyd. Men det er noe eget med sangere som tar i bruk hele kroppen sin når de synger. Jeg ser for meg et Afrikansk kor hvor du kan kjenne sangen i hver celle i kroppen. Eller operasangere som Jussi Bjørling der stemmen hans får hele kroppen til å synge.

På ”Kortrøkk” kurs har vi jobbet mye med å få alle sangerne til å synge med hele kroppen. Hva er hemmeligheten? Rundt stemmebåndene sitter de fryktede ”constrictor” musklene. Muskler som vi blant annet bruker til å lukke luftrøret når vi svelger. Når disse er for stramme blir stemmen trang, og det høres ut som om vi ”synger med halsen” Når vi ”støtter stemmen” jobber vi med mage og ryggmuskler sånn at vi ”holder igjen utpusten” Det betyr for eksempel at vi holder ribbena ute. At vi jobber mykt med å trekke mage muskulatur innover mens vi lager lyd. Resultatet er ofte en åpen stemme, en stemme som klinger bedre i rommet, som treffer tonene og som kan gå litt høyere enn det vi før trodde var mulig.

Men hva gjør at noen sangere høres så flinke ut? At de behersker sangen at vi får lyst til å høre på dem? Er sangstemme noe vi er født med, eller kan den trenes opp? I ”Complete Vocal Tecnique” lærer vi om fire gir, eller ”Modes” på stemmen. Det er Nøytral, Curbing, Overdrive og Edge. I Stemmekraft Sangkurs lærer vi å bruke disse 4 girene. Hvert av de 4 girene har sitt ”akustiske senter” Typisk for de sangerne vi ser opp til eller regner som gode er at de treffer disse ”akustiske senterne ” når de synger. Sissel Kyrkebø treffer nøytral og Curbing, Frank Sinatra synger i Overdrive. Ryhanna treffer en perfekt Edge på sine høye toner. Gjennom å lære om stemmens 4 gir kan vi ganske raskt få stemmen til å låte slik vi ønsker.

Ulikt mange musikk instrumenter, kan vi forandre på klangrommet når vi synger. Det betyr at vi kan synge med pop stemme, med operastemme. Med musikal-klang eler folketone klang.. På ”stemmekraft sangkurs” jobber vi med å bli bevisst hvordan vi skaper klangfarger med stemmen. Dette kommer tydelig til utrykk når jobber med kor.. Gjennom små grep kan man forandre klangen i et kor.

Når sangere synger fra hele kroppen føler ofte publikum det i hele kroppen også. Det er kanskje derfor vi kan gå inn til en korøvelse og føle oss helt utafor , to timer senere flere vi at kroppen er vitalisert og vi stråler. De fleste mennesker føler at sang gjør neo godt for kroppen vår, enten vi synger eller hører på sang.

Jeg har alltid vært fascinert av alle de mulighetene som ligger i stemmen. I Roy Hart Theatre som vokste frem i Frankrike på 70 tallet var man opptatt av at man kan bli et helt menneske gjennom å bruke hele sitt vokale register. Roy Hart viste dette i en kunstnerisk sammenheng da han jobbet sammen med samtidskomponisten Peter Mazwell Davies med den moderne operaen ”8songs for a mad king” et stykke der sangeren skal strekke stemmen over 5 og en halv oktav, synge mange toner på en gang. Lage, ”distortion” på stemmen, growl og grunt. Stykket er et protrett av Kong Georg III som hadde nervesykdommen Porfyri. Dette var den ultimate utfordringen jeg kunne få som sanger og jeg øvet inn stykket sammen med pianisten Thorild Fimreite. Vi presenterte 8 songes for a mad king på Oslo Operafestival 08 og 09.

Gjennom arbeidet med egen sang og med andre sangere opplever jeg hvor utrolig fleksibel stemmen er. Ofte bruker vi stemmen innenfor en liten innlært boks, med et begrenset register. Men stemmen vår bærer i seg et spekter av muligheter, en fantastisk rikdom av lyd.