Å synge fra følelsene

Hva gjør at noen skaper magi når de synger? Mens andre kan synge den samme sangen uten å treffe publikum på samme måten? Stemmen bærer med seg informasjon om hvordan vi har det. Er vi glade eller triste? Har vi selvtillit? Selv om vi kan bruke ord til å skjule følelsene våre for andre, vil stemmen vår ofte avsløre vår emosjonelle virkelighet. Dette er kanskje grunnen til at mange er redd for å synge for andre. Når man synger er man emosjonelt naken på en helt annen måte enn når man bare bruker ord. Og hva gjør vi hvis omgivelsene våre aviser oss etter at vi har vist vårt sanne ansikt? De fleste mennesker er sårbare for avvisning av stemmen vår. Stemmen er privat og samtidig en vei inn til følelsene våre. Vi har muligheten til å ”skru av” kontakten mellom stemme og følelser men ofte kan det resultere i at den kreative flyten i livet stivner og at det blir vankelig å kontakte andre mennesker.

Vi er alle født med evnen til å sette lyd på følelsene våre. Men etter hvert som vi lærer oss å bruke språk, og vi sosialiseres inn i en familie med sine uskrevene regler for hva som er lov å uttrykke, hender det ofte at stemmen blir mer koblet til ordenes verden og at kontaktene mellom stemmen vår og følelsene våre forsvinner. Resultatet er ofte at vi føler oss som fremmede i verden. Når vi ikke lenger makter å utrykke følelsene våre klarer vi heller ikke å vise andre hvem vi egentlig er.

Sang er å holder kontakten med følelsene våre åpne. De fleste mennesker som synger sammen opplever en helt annen følelse av tilhørlighet. På kursene mine opplever ofte deltagerne at de ”hører sammen” selv om de ikke har kjent hverandre fra før. Dette skjer fordi sangen gir oss mulighet til å dele vår emosjonelle verden. Og når noen ser og lytter til følelsene våre ser de hvem vi er. Sigøynerne har en sterk tradisjon for å dele følelser gjennom musikken. For dem er det helt naturlig å sørge sammen gjennom å dele triste sanger. Dermed er man sammen om sorgen og sammen er man så mye sterkere enn når man er alene. Vi har hatt mange konserter med Sigøynermusikk og hver gang lar publikum seg rive med i den ekstatiske musikken.

Den norske tilbakeholdenheten forsvinner og folk danser vilt og uhemmet. Jeg tror evnen til å la seg berøre og begeistre av musikk er noe vi er født med. Kunsten er å holde denne kontakten levende. På noen av kursene mine, for eksempel ”den levende stemmen” på Ringebufjellet, jobber vi med å gjennerobre kontakten mellom stemme og følelsene. Når man setter lyd på en følelse så forandrer den seg. Nesten som å ta trollene ut i sola. Man kan sørge over et samlivsbrudd i årevis men hvis man får satt lyd på sorgen kan følelsen forandre seg på 5 minutter. På denne måten blir det å utrykke følelser i stemmen som en reise, der man stadig utrykker dypere lag av seg selv og av sin emosjonelle verden.

De fleste religioner bruker sang bevisst som en måte å forandre emosjonelle tilstander. Hvor lenge ville du for eksempel klare å være sint mens du sang gregoriansk sang? Sanger bærer i seg våre emosjonelle historier. Når vi hører en Negro Spiritual kan vi fornemme lengselen etter moderlandet, kontakten med jorda, historien om eksil og det å komme hjem. I den norske folkemusikken hører vi melankolien, i rocken hører vi energien i ungdoms opprøret. Gjennom musikken kan vi identifisere oss med våre musikalske røtter og når vi synger sanger som noen har skapt før oss, gjenskaper vi noe av deres emosjonelle virkelighet. På denne måten kan stemmen ta oss med tilbake til røttene. Når vi kommer til verden begynner en prosess der lærer å bruke stemmen sånn som de rundt oss. Barn er ekstremt auditive . De lærer ikke bare selve språket men også hvilke følelser som er akseptert i familien. Når vi synger begynner vi ofte å løsne på noen av disse innlærte båndene. Å synge for andre er en intens opplevelse. Vi frykter det og elsker det på samme tid. Jeg komemr aldri til å glemme timene før jeg skulle på scenen på Freddie Mercury Memorial Day i Monteux. Trøkke i kroppen fra alle følelsene som skulle. Ut. Frykten for at det ikke kom til å bli tatt vel imot. Og så den fantastiske gleden over å stå på scenen og kjenne at alt flyter. Publikum synger med. Musikken sitter. En intens opplevelse av å være til stede midt i vår feles emosjonelle virkelighet.